Sublimert

En mer politisk tid – Studenter i Bergen som bærer opp sine forbilder, 1. mai 1970 – FOTO: Bergens Tidende

I et nummer av Elektra fra 1985 står det om hvorfor de skriver, og hva de ønsker å oppnå med det. Her nevnes trass, en manglende vilje til å ta alt for gitt, et behov for å sette spørsmålstegn ved, et ønske om å rette søkelys mot, et ønske om forandring, engasjement. Eller kanskje deres motiver er langt mindre altruistiske, noe i retning av overdrevet markeringsbehov, avslutter de – kanskje ikke helt ulikt Katarsis’ mandat i dag? Etter 1989 er det lite info å oppdrive om Elektra, og det vil ta seks år før noen starter opp tidsskrift ved Psykologisk Fakultet igjen.

Den første tiden (1995-2010)

Det lykkes meg dessverre ikke å komme i kontakt med grunnleggerne, så Katarsis’ første utgave (1995) er alt vi har å gå på. Her blir bladets opprinnelse beskrevet som et resultat av en ikke uvanlig aften for ungdom i sin beste alder. Unnfanget av tre svangre karer i Vaskerelven, etter julens siste kollokvie. De bestemte seg dagen derpå for å bære frem barnet. Navnet var kanskje ikke det vakreste, men betegnende for følelsen man sitter igjen med etter å ha gjennomgått en fødsel – Katarsis …

I starten var det en liten og svært uhøytidelig gjeng på 5-10 stykker som skrev saker. Asle Halvorsen, som begynte i magasinet i 1996, beskriver prosessen fra idé til utgivelse som anarki, totalt kaos og gøy. Han nevner blant annet hvordan et intervju han og Geir Karlsen hadde med professor Sven Svebak på første semester, om løgndetektorer, endte opp som pensum i biologisk psykologi på tredjesemesteret!

Kort tid etter oppstart ble Leif Edward Ottesen Kennair tidsskriftets første nettredaktør, og han nevner: «Som eksdatanerd var det å snekre hjemmeside innafor. Og selv om den neppe ville ha fått noen designutmerkelse i dag så var altså Katarsis tidlig ute på nett». 

Leif Edward Ottesen Kennair i de tidlige årene av Katarsis

Det er uklart hvor lenge nettsiden var oppe, men Katarsis hadde ikke lengre en nettside på midten av 00-tallet. Slutten av 90-tallet var også preget av millenniumskiftet, noe nr. 6 1999 Millennium vitner om. Daværende redaktør Thomas Nordhagen husker:

«Tiden var preget av at vi nærmet oss – og passerte – årtusenskiftet. Det var ironigenerasjonen – Generasjon X – som preget redaksjonen, og vi var opptatte av postmodernisme og hvordan vi skulle stå imot scientifiseringen av psykologprofesjonen (…) Ledelsen på fakultetet var opptatt av å omdanne psykologstudiet til en psykologskole med obligatorisk oppmøte på forelesninger og annet vi syntes var tullball, noe vi forsøkte å kjempe imot, men mislyktes totalt med – og bare kan beklage overfor senere generasjoner.»

Det var stor bredde i sakene som ble skrevet, og tidligere redaktør Jon Vøllestad forklarer det med at mange hadde vært i kontakt med andre fagfelt før de kom inn på psykologi – filosofi, litteratur og sosiologi. «Flerfagligheten ga tekstene tyngde - kan hende ble de av og til litt for tunge?», spør han seg undrende.

Øyvind Heen Ottesen, som var aktiv i Katarsis på tidlig totusentallet, beskriver hvordan nye utgivelser av Katarsis var en stor begivenhet, hvor bladene nærmest ble revet bort da de kom i bladhyllene. Det er kanskje vanskelig å forestille seg en verden uten brainrot, men Katarsis konkurrerte tross alt ikke med smarttelefoner, og folk hadde nok lettere for å konsentrere seg om et fysisk magasin uten alskens prangende distraksjoner. Mer om Katarsis anno tidlig totusentall kan du lese i denne saken: https://www.tidsskriftetkatarsis.no/tekster/eit-tidsbilete-fr-katarsis-tidleg-totusental

Nr 4. 2007, Katarsis’ nummer om døden, markerte en overgang hvor hele styret gikk av, ikke med døden, men for å gi plass til et nytt, kyndig styre. Tidligere kulturredaktør Helene Flood og tidligere skribent Ann Kristin Knudsen husker:

«Da vi ga redaktøransvaret videre, klippet sjefsredaktør Heidi av seg en lokk av håret og ga den til påtroppende redaktør, som en markering av overgangen. Vi aner ikke om dette ritualet har blitt videreført til senere redaktørskifter, men det er jo lov å håpe».

(Nåværende redaktør må begynne å gro ut håret asap, red.anm.).

I perioden mot slutten av av 00-tallet bestod redaksjonen av pluss-minus 5-10 engasjerte medlemmer. Daværende redaktør, Stian Espevoll, beskriver arbeidsprosessen: «det var en blanding av lettbent underholdning, en måte å bli kjent med fakultetet og profesjonsstudiet, en måte å dele innhold (før SoMe tok helt av), og det var gøy å lage noe folk ville lese, hadde meninger om og ville engasjere seg i».

Overgang til flere formater (2010-2023)

Ved inngangen til det nye tiåret gikk nok en gang flere fra den gamle redaksjonen av. Påtroppende redaktør, Erlend Rolond, beskriver at det ble gjort store endringer:

«Vi bestemte oss som et team å gjennomføre drastiske endringer på bladet etter redaktørskifte. Vi endret på fonter, design og fikk etter hvert inn en hel haug med journalister. På et tidspunkt var over 20 studenter med i redaksjonen. I årene fremover vokste bladet til å bli ganske stort og innholdsrikt med reportasjer, faglige artikler, intervjuer, diktspalte, filmanmeldelser og annet gøy. Et slags faglig «Se og Hør». Jeg gav meg som redaktør når jeg var ferdig med å studere, da sluttet også mange av journalistene som gikk på samme trinn. Etter det så ble bladet omgjort til en nettside og blogg».

Siste fysiske utgave av bladet ble utgitt i 2013, og det var dermed ingen aktivitet frem til nettsiden ble relansert i 2014. I tillegg til nettsiden ble Katarsis’ Youtube-kanal lansert i november samme året. Denne er fortsatt tilgjengelig, men har per nå ikke vært aktiv siden 2018. Det ble lansert alt fra påskekrim, dokumentering av «kullbattle» til mer seriøse dokumentarer, som «Gjennom Nåløyet». Her er lenke til dokumentaren: https://youtu.be/ttUT6EtShpY?si=5FM8kRt-9VAbkt4w

Redaksjonen var kanskje på sitt største i perioden 2016-2021, med omtrent 15-30 redaksjonsmedlemmer og et par publiseringer i uka. Simen Bø, beskriver: «Jeg husker det var en gang vi ble truet med å bli saksøkt fordi vi skrev en sak om noen kvakksalvere som prøvde å slå seg opp som terapeuter på nett uten noen som helst form for psykologikompetanse. Jeg husker også at Håvar Fjelde, Eirik Søderholm og jeg skrev en kritisk sak om emneevalueringene på fakultetet, som tydeligvis ble en ganske stor snakkis blant de ansatte».

Fysisk og digitalt (2023-2024)

Jeg startet i redaksjonen i januar 2022. Mitt inntrykk var at det var et godt fellesskap med mange sterkt engasjerte medlemmer. De fleste latet likevel å være eksterne freelancers, som sendte inn saker med stor bredde i innhold (og kvalitet). Det kunne ta lang tid fra man sendte inn saken sin til den ble publisert, ettersom køen var lang.

I 2023, under redaktør Nanna Skram ble de første fysiske magasinene igjen utgitt, omtrent 10 år etter man sluttet å trykke dem opp. Dette hadde vært en drøm i flere år, og i takt med synkende medlemstall øynet man en mulighet for å fordype seg i ett tema per semester. På bakgrunn av en demokratisk prosess i redaksjonen endte vi opp med å gi ut to temanumre av Katarsis, som kom ut høsten ’23 og våren ’24: henholdsvis Fremtid og Grenser.

Skram beskriver at fremtidstemaet reflekterte overgangen til det fysiske magasinformatet i en stadig raskere verden, mens grensetemaet i større grad utforsket grenser innen relasjoner, terapirommet, strømninger i samfunnet og mellom land.

Feiring av magasinslipp for Grenser og Fremtid på kurerbar med DJ-gruppa Auditorisk Cortex. FOTO: Christina Sundlo og Nanna Skram

Skram beskriver opplevelsen av å lansere magasinene: «Det var en spennende utfordring å skape noe fysisk, og det var ekstra gøy å motta magasinene rett fra trykken. Jeg opplevde at det var en stolt gjeng som inviterte til «slippfest» på Kurerbar. Å invitere til slipp var spennende, vi booket DJs og stilte ut magasinene, og fikk til og med besøk av forelesere som ble med på festen».

Nesten samtidig med utgivelsen av det første magasinet, Fremtid, ble nettsiden på mystisk vis utilgjengelig. Hver gang man prøvde å gå inn på den kom det opp reklame, og det så ut som om nettsiden var blitt hacket. En teori om hva som hadde skjedd var at dette skyldtes «spaghetti code». Den som hadde vært ansvarlig for å sette opp nettsiden i sin tid var visstnok ganske datakyndig, og vi som var igjen satt dessverre ikke på den samme IT-kompetansen. Flaks at vi hadde fysiske magasiner i det minste …

Et tredje temanummer var planlagt for høsten 2024, med temaet idealer, men dette uteble da nesten samtlige faste medlemmer fra redaksjonen enten ble ferdigutdannet eller reiste på utveksling. Medlemstallet hadde dessuten vært fallende allerede i noen år. Det var igjen tid for et redaksjonsbytte, men få til å fylle tomrommet. I denne perioden var det vanskelig å få trykket opp et nytt magasin, da det simpelthen ikke var nok skribenter og illustratører. Fra å ha hatt jevnlige publiseringer av nettsaker og ett fysisk magasin i semesteret gikk Katarsis nå en usikker fremtid (pun intended) i møte …

Opp fra dvalen – høsten 2024 – d.d.

Ved inngangen til 2025 var det lite aktivitet i magasinet utad. Nettsiden hadde ligget på is i halvannet år, og det hadde ikke vært gitt ut et fysisk magasin på over et halv år. I tråd med dårlige økonomiske tider på fakultetet, og at pengene fra forrige budsjett ikke ble brukt til trykking, lyktes man heller ikke å få støtte til et nytt magasin. Dermed krympet budsjettet fra omtrent 40 000,- til litt over skarve 6000,- på bare ett semester. Undertegnede, som nettopp hadde vært på utveksling i England, og aktiv i studenttidsskriftet der, syns det var en litt demotiverende tilbakekomst å se Katarsis i denne forfatningen.

Til tross for tilbakeslagene var det likevel synd å la glørne fra denne stolte tradisjonen slukne helt, og i kulissene pågikk det et intenst arbeid med å få tidsskriftet opp og gå igjen. I løpet av høsten 2024 satte daværende styreleder, Arezo, og nestleder med møteansvar, Ananda Bickhardt, i gang arbeidet med å relansere nettsiden fra scratch, for tredje gang i Katarsis’ historie. Bickhardt beskriver denne tiden:

«Når høstsemesteret startet i 2024, syns Arezo og jeg at det var synd å se Katarsis dø helt ut, så vi bestemte oss for å ta tak i det. Det ble en større kamp enn det vi hadde sett for oss. Det var mye å sette seg inn i, og med de fleste tidligere medlemmene borte, hadde vi lite å gå på. Etter hvert klarte vi å sette opp regelmessige møter igjen; vi var få i redaksjonen, og hadde ingen plass å publisere, men det var her vi innså at det viktigste med Katarsis er fellesskapet vi har sammen. På det meste var vi kanskje seks på møtene, men det var her vi fant motivasjonen til å ikke gi opp. Vi kjøpte ny nettside og startet å utforme denne sammen. Når semesteret var omme, hadde vi fått felleskapet vårt tilbake.».

I slutten av mars ’25 våknet nettsiden nok en gang opp fra sin halvannet år lange dvale, og gamle saker ble på nytt re-publisert. Dessverre gikk mange eldre saker, fra før 2021, tapt, siden innholdet på den gamle nettsiden ikke stod til å redde. Tapsfølelsen vi kjente på i etterkant kan kanskje ikke sammenlignes med da biblioteket i Alexandria brant ned, men symptomer på mild sorg manifesterte seg likevel i noen sekunder.

Vi begynte også å fokusere mer på rekruttering av nye medlemmer, og styret ble etter hvert fullsatt. I løpet av høstsemesteret 2025 fikk vi også inn mange nye, flinke og engasjerte skribenter og illustratører, og saker ble publisert ukentlig. Etter en enorm snuoperasjon var tidsskriftet omsider aktivt igjen.

Katarsisstyret anno 2025 – v-h: Ellayn Anderson (økonomiansvarlig), David Føinum (leder), Ananda Bickhardt (nestleder)

Fremover planlegger vi å fortsette rekrutteringen, og igjen få trykket fysiske magasiner, innenfor økonomisk realistiske rammer. Podkast har vært diskutert, og også mer samarbeid på tvers av undergrupper - blant annet med POFU og Forum. Dette i form av et foredrag og workshop på nyåret. Viktigst av alt, så er vi nå en litt større gjeng, som har det gøy og hyggelig sammen!

Til slutt et lite gullkorn fra Stian Espevoll: «Jeg synes det er viktig å engasjere seg i andre ting enn studier og trening. Selv om det er et lite miljø å skrive for et studentmagasin kan man gjøre utav det hva man vil; tema, intervjuobjekter, serier; foto og redigering, mm. Man kan skape store, gode og viktige diskusjoner og bruke det som et politisk pressmiddel om man vil. Det skaper også en god ramme for alle studenter, selv om de selv ikke bidrar. Det skaper kanskje en form for identitet, tilhørighet og stolthet; at "vi på vårt fakultet har et eget studentmagasin"».

En stor takk til Simen Bø, Erlend Rolond, Stian Sørheim Espevoll, Bjørg Mannes, Øyvind Heen Ottesen, Leif Edward Ottesen Kennair, Asle Halvorsen, Helene Flood Aakvaag, Ann Kristin Skrindo Knudsen, Nanna Skram, Jon Vøllestad, Thomas Nordhagen og Ananda Bickhardt for at dere delte erfaringer fra tiden i Katarsis og Elektra! Uten dere kunne denne historien aldri blitt fortalt.

Ønsker DU å skrive historie? Ja, eller skrive tekster, illustrere, eller bare ha det sosialt og gøy? Kom på møte da vel! Innerst i lesesalen på psykfak, tirsdag i oddetallsukene kl 19. Helt uforpliktende. Vi ses der!