Fra fag til forside

Tekst David Emmanuel Smedslund Føinum
Publiseringsdato 27.04.2026

Onsdag 15. april arrangerte Katarsis, sammen med POFU og Forum, foredrag og panelsamtale på Kurerbar. Temaet for arrangementet var «fra fag til forside». Vi inviterte professor Per-Einar Binder, redaktør for Norsk Psykologforenings tidsskrift, Simen Bø, og retoriker Dorthea Roe. Hvis du gikk glipp av dette arrangementet, får du noen av høydepunktene her:

Kveldens tre talere, (v-h) Per-Einar Binder, Simen Bø og Dorthea Roe. Foto Ananda Vick Bickhardt

De tre talerne holdt først et innlegg hver, knyttet til det overordnede temaet. Første taler, Per-Einar Binder, snakket om hvordan faget treffer individet. Binder trakk frem hvordan psykologisk folkeopplysning har bidratt til at psykologiske begreper har blitt en del av det dagligdagse språket; et fenomen som kalles «concept creep».

Begreper som traumer, misbruk og psykiske lidelser dekker mer og mer av det menneskelige erfaringsregisteret. Dette medfører både gevinster og tap, ifølge Binder. En mulig gevinst kan være at opplevelser som tidligere har vært «usynlige» kommer til syne, og kan anerkjennes – en viktig demokratisering av forståelse.

Professor Per-Einar Binder i sitt rette element.

Foto Ananda Vick Bickhardt

Likevel påpeker han at det er en reell fare for at alt ubehag reduseres til symptomer, og at vi kan miste evnen til å skjelne mellom det som trenger behandling og det som er menneskelivet selv. Det kan bidra til å gjøre oss i mindre grad i stand til å takle smerte. Binder avslutter sitt innlegg med å påpeke at når lidelse forstås som dysfunksjon kan man miste det eksistensielle perspektivet på lidelse som noe meningsbærende.

Simen Bø, som tidligere også har vært redaktør for Katarsis, beskrev hvordan arbeidet og arbeidshverdagen i hans nåværende tidsskrift ser ut. Blant annet forklarte han hvordan sjanger kan påvirke det som blir publisert. Det er særlig tre sjangre han trekker frem i sitt innlegg: vitenskapelige artikler, fagartikler og debattinnlegg.

I vitenskapelige artikler får man full etterrettelighet. Det opplyses om utvalg og metode, som gir viktig kontekst til hvordan man kan forstå funnene. En vitenskapelig artikkel er likevel mindre tilgjengelig for folk flest, og er i større grad rettet mot andre fagfolk, som potensielt kan ønske å gjenskape studien.

Simen Bø forklarer hvordan sjanger påvirker balansen mellom kompleksitet og tilgjengelighet.

Foto Ananda Vick Bickhardt

I en fagartikkel skal forfatter løfte frem et faglig tema, og gjengi innholdet presist, men uten å gå for mye inn i detaljer på selve datamaterialet og metoden som er brukt. Det blir på denne måten noe mer tilgjengelig, men man mister likevel noen nyanser. Når det ikke oppgis nøyaktig hvordan studier er utført, og at artiklene kanskje brukes i en spesifikk kontekst eller argument, er sjansen større for at dette misforstås.

Den siste sjangeren som Bø nevner, er debattinnlegg. Her skal forfatter mene noe klart og tydelig, med bruk av et enkelt og aktivt språk. I mange tilfeller kan likevel det enklere formatet gå på bekostning av faglig kompleksitet. Tidsskriftet for den Norske Psykologforeningen har mange lesere som er utdannet psykologer, eller som tar utdanning for å bli det, og faren for misforståelser er kanskje ikke nødvendigvis like stor som den kunne vært i et annet medium, som TikTok.

Retoriker, Dorthea Roe, tok med seg sine retoriske bakgrunn og kunnskaper inn på det Psykologiske Fakultet. Blant annet beskrev hun hvordan både tittel og utførelse av ens rolle sammen utgjør ens troverdighet. Hun trekker frem at et godt eksempel på en person som kombinerer dette, er Espen Nakstad. Han ble kjent for mange under pandemien, som assisterende direktør i Helsedirektoratet. I tillegg til å ha en høy tittel ble han også vurdert som å gjøre en god jobb, noe som førte til at han ble tildelt årets navn av VG sine lesere (Hagfors, 2020).

Kveldens siste taler, Dorthea Roe.

Foto Ananda Vick Bickhardt

Roe beskriver det generelle mediebildet, hvor ulike aktører, enten med faktisk eller påstått ekspertise på psykologi, kommer med lett tilgjengelige, og ofte motstridende, råd og meninger. På disse plattformene som er designet for individfokusert kommunikasjon ser man fort at helse beveger seg fra å være vitenskap til å ha et mer individrettet preg; litt i tråd med det Binder nevnte om demokratisering av forståelse.

Roe trekker også frem hvordan de nye plattformene fører til nye aktører og ny ekspertise, samt at tradisjonelle eksperter blir influensere. Man ser også gjerne hvordan individuell erfaring fort kan bli kommunisert som generelle råd.

På arrangementet fikk samtlige noe å tygge på, i både overført og konkret forstand. Etter innleggene ble det servert boller fra Godt Brød. Vi fikk dessverre ikke knipset bilder før de fleste bollene var spist opp.

Foto Ananda Vick Bickhardt

Panelsamtalen bød på spennende diskusjoner mellom de tre talerne, og interessante spørsmål fra salen. Bø trakk frem hvordan det gjerne er det samme fåtallet psykologer som nesten alltid kontaktes i saker som omhandler psykologi. Disse psykologene representerer bare ett av mange perspektiver på faget. Dette kan potensielt bidra til å snevre inn debatten, da de andre synspunktene ikke slipper til.

Panelsamtalen ble styrt på særs kyndig vis av Forums Sarah. Foto Ananda Vick Bickhardt

Utover kvelden fikk talerne flere spørsmål fra de fremmøtte. Et spørsmål omhandlet at sosiale medier har blitt bannlyst i Australia, og om dette tiltaket kanskje bør innføres i Norge. Et annet spørsmål var knyttet til en ung kvinnes søksmål i California mot Meta og Google, for at deres plattformer, Facebook og Youtube, gjorde henne avhengig.

Vi ønsker å takke alle som valgte å komme på arrangementet, enten de ønsket faglig påfyll eller boller, alle fra Forum, POFU og Katarsis, som hjalp til med å rigge opp og ned, og de dyktige talerne, som skapte en spennende og lærerik kveld for alle fremmøtte!

Tre stolte arrangører, som hadde planlagt dette arrangementet i nesten et halvt år! (v-h) David Føinum (Katarsis), Vilde Søraunet (POFU) og Sarah Engan (Forum).

Foto Ananda Vick Bickhardt

Ønsker du å formidle psykologisk kunnskap til andre?

Som frivillig i POFU (Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge) får du muligheten til å undervise om psykisk helse for ungdom. For spørsmål og henvendelser, ta kontakt her: kontakt@pofu.no

Er du kanskje mer interessert i å bli formidlet til? Forum for praktisk psykologi arrangerer flere arrangementer som dette! Du kan også selv bidra med å arrangere foredrag og panelsamtaler i fremtiden. For spørsmål og henvendelser, ta kontakt her: forum.psykologi@gmail.com.

Er du kanskje mer interessert i å formidle gjennom å skrive eller å illustrere? Da er kanskje Katarsis riktig arena for deg. Vi ønsker alle hjertelig velkommen på redaksjonsmøte hver tirsdag i oddetallsukene kl 19 innerst i lesesalen på Psykfak. Velkommen! For spørsmål og henvendelser, ta kontakt her: katarsisny@gmail.com

I forkant av dette arrangementet intervjuet vi professor Ståle Pallesen, Frode Thuen og Jens Kjeldsen. Disse intervjuene kan du lese her: https://www.tidsskriftetkatarsis.no/tekster/psykologi-i-mte-med-mediene-intervju-med-professor-stle-pallesen og https://www.tidsskriftetkatarsis.no/tekster/psykologi-i-mte-med-mediene-intervju-med-frode-thuen-og-jens-kjeldsen

 

Referanseliste

Hagfors C. L., (2020, 19. desember). Espen Rostrup Nakstad er «Årets navn» i VG. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/jB3EoL/espen-rostrup-nakstad-er-aarets-navn-i-vg.

Forrige
Forrige

Mot setninger

Neste
Neste

Psykologi i møte med mediene – Intervju med Frode Thuen og Jens Kjeldsen