Psykologi i møte med mediene – Intervju med Frode Thuen og Jens Kjeldsen
Tekst David Emmanuel Smedslund Føinum
Publiseringsdato 14.04.2026
I forbindelse med et arrangement om hvordan psykologi formidles i offentligheten, har vi intervjuet relevante fagpersoner, med erfaring med å uttale seg som eksperter på psykologisk kunnskap i mediene. Første intervju var med professor i psykologi, Ståle Pallesen, og kan leses her: https://www.tidsskriftetkatarsis.no/tekster/psykologi-i-mte-med-mediene-intervju-med-professor-stle-pallesen.
I dette intervjuet har vi intervjuet professor og psykolog Frode Thuen og professor i retorikk Jens Kjeldsen. Thuen skriver fast i spalten «Leve Sammen» i A-magasinet, hvor han uttaler seg om temaer knyttet til samliv og relasjoner (Biografi: Frode Thuen, u.å.). Kjeldsen har gitt ut flere bøker om retorikk og er en aktiv formidler i offentligheten (Jens Elmelund Kjeldsen, u.å.).
Frode Thuen (t.v.) og Jens Kjeldsen. Foto: Privat og Tove K. Breistein
Du har jo lang erfaring med å formidle psykologi til et bredt publikum, blant annet gjennom TV og spalter. Hva tenker du er det viktigste du har lært om hvordan psykologisk kunnskap best bør formidles?
Thuen: Det viktigste er at man tilpasser begrepsbruken til mottakerne. Det fungerer veldig dårlig hvis man bruker mye fagterminologi, som ellers kan være naturlig i dialog med kolleger.
Kjeldsen: Det kan være en fallgruve å ikke tenke på målgruppen. Det er en retorisk teoretiker, Kenneth Burke, som taler om «tillært inkompetanse». Det er når du lærer så mye om en ting – og f.eks. blir ekspert på dette – at du ikke lengre er bevisst på at andre ikke vet det du vet, og derfor tar hensyn til tilhørernes kunnskap. Så du må tenke på hva publikum vet og ikke vet, og hva du tror de vil være interessert i å høre om. Som ekspert er det også en annen fallgruve å forsøke å høres klok ut, men egentlig er det viktigere å få publikum til å føle seg klok. Det gjør man ikke ved å overøse dem med informasjon og bruke kompliserte ord. Hold det enkelt!
Thuen: Samtidig må budskapet være faglig basert. Og det som er viktig er å finne en god balanse mellom faglighet og folkelighet, hvor man fremstår faglig solid samtidig som det er gjenkjennelig og forståelig for folk flest. Den balansen krever at psykologen er to-språklig – og at man kan simultanoversette et faglig, akademisk språk til folks hverdagsspråk. Uten denne to-språkligheten blir språket enten ekskluderende eller for generelt; noe enhver kunne ha sagt.
Her påpeker Thuen den utfordrende balansegangen mellom faglig kompleksitet og tilgjengelighet. Blir budskapet forenklet kan man miste viktige nyanser, men hvis man ikke tilpasser budskapet risikerer man fort at folk ikke henger med; og i begge tilfeller kan man risikere misforståelser. Samtidig trekker Kjeldsen frem en tredje fallgruve:
Kjeldsen: Å si lite om mye, fremfor å si mye om lite. Det vil si, gå i dybden med en ting, fremfor kort å nevne mange forskjellige ting. Du bevarer heller ikke en opplysende kompleksitet ved å gi alle detaljer. Tvert imot: å gi for mange detaljer kan føre til mangel på klarhet, og det ønsker vi jo ikke.
Hvordan påvirker formatet, for eksempel TV, avis eller sosiale medier, hvordan du formulerer deg?
Thuen: Den største forskjellen går mellom et budskap du har full kontroll over, og et budskap som skal filtreres og/eller redigeres av en journalist. Når jeg skriver spalten min, for eksempel, kan jeg bruke mye mer tid på å tenke ut og flikke på formuleringer til de er tilstrekkelig presise og tydelige. I et intervju er jeg mer avhengig av at journalisten og jeg i fellesskap klarer å formidle budskapet på en god måte. Og journalister har ulike ferdigheter i så måte. Pluss at formatet også legger føringer på hvor mye man kan utdype eller eksemplifisere for at innholdet skal gi god mening.
Har du opplevd at råd eller budskap du har formidlet blir misforstått eller brukt på en annen måte enn du hadde tenkt?
Thuen: Nei, ikke direkte. Men jeg har ofte opplevd at budskapet har blitt forenklet, og at jeg i ettertid har vært misfornøyd med resultatet. Noen ganger har det mest av alt vært på grunn av at jeg ikke klarte å finne den rette balansen. Men vel så ofte skyldes det den som har redigert intervjuet ned til noe som i liten grad reflekterer budskapet som jeg formidlet.
Hvorfor opplever vi ofte at komplekse faglige spørsmål blir forenklet i media?
Kjeldsen: Verden er kompleks, og i nyhetsmediene er det ofte kort tid og korte artikler. Den viktigste grunnen er et det ganske enkelt ikke er plass til å forklare alt. En annen grunn, tror jeg, er manglende retorisk kompetanse hos både journalister og de eksperter som uttaler seg. I en nyhetssak er det ofte bare plass til å si én ting, og da må man være meget presis. Mange kommer til å si for mye, fremfor å holde seg til en hovedsak. Dertil kommer at det oppsiktsvekkende og det opprørende skaper større overskrifter. Hvis journalister og influensere, og andre til og med, formidler på sosiale medier, da blir det korte format, kort tid og få ord, sammen med det sensasjonelle, til en komplett forenklingsmaskin.
Hva tenker du folk bør være bevisste på når de tar til seg psykologiske råd fra media?
Thuen: Her, som ellers, bør man være kildekritisk. Det er ingenting som nødvendigvis er sant eller riktig bare fordi en psykolog sier det. Man bør alltid spørre seg hva psykologen bygger sine råd på, og om dette er noe psykologer flest kan være enig i? Eller gir psykologen først og fremst uttrykk for ett av flere mulige syn? Slike kontrollspørsmål er særlig relevant når det gjelder psykologisk kunnskap, fordi det finnes veldig få psykologiske sannheter som gjelder for alle, i alle kulturer.
Som Thuen er inne på her, så er det få allmenne psykologiske sannheter, og når det er mange aktører som uttaler seg om psykologisk kunnskap i mediene blir det desto vanskeligere å vurdere hva man kan stole på. Der psykologene appellerer til troverdighet basert på faglig ekspertise, appellerer coacher og influensere til en litt annen, men også virkningsfull, form for troverdighet.
Kjeldsen: Jeg er ikke så sikker på at coacher og influensere fremstår som troverdige. Men når de gjør det, så skyldes det gjerne at de appellerer til en særlig form for troverdighet, nemlig det selvopplevde. Selv om en lege eller en professor har en utdanning og en faglig kompetanse, så har de kanskje ikke opplevelsen av å leve med en diagnose, en tilstand eller en sykdom. Her er pasienten en slags ekspert. Det er ofte denne typen «ekspertise» som influensere benytter seg av. Vi ser det særlig innen ADHD, for eksempel. I retorikken snakker vi om tre måter man kan appellerer til personlig troverdighet: karakter, kompetanse og velvilje overfor dem du snakker til.
Karakteren, den du er – dine personlighetstrekk, verdier og de normer du har. De fleste av oss synes mennesker med de samme trekk verdier og normer som oss selv er troverdig.
Kompetanse, din faglighet – som utdanningen og erfaringen til en lege eller en psykolog.
Velvilje, opplevelsen av at den andre vil oss godt.
Selv om vi oppfatter en lege eller en psykolog som dyktig (kompetanse), så hjelper det ikke på troverdigheten, hvis vi ikke tror at vi deler verdier (karakter) med personen eller er i tvil om vedkommende vil oss det beste (velvilje).
Interessert i å høre mer om hvordan psykologi blir brukt i offentligheten? Bli med når Forum, Katarsis og POFU inviterer til en spennende panelsamtale med psykologspesialist Per-Einar Binder, redaktør for tidsskrift for norsk psykologforening, Simen Bø og retoriker og stipendiat, Dorthea Roe, om hvordan psykologi formidles i offentligheten. Arrangementet foregår på Kurerbar 15. april kl 18-20. https://fb.me/e/6DCA4gTHa
Referanseliste
Biografi: Frode Thuen. (u.å.). Frode Thuen. Hentet 10. april 2026, fra https://www.frodethuen.no.
Føinum, D. E. S. (2026, 7. april). Psykologi i møte med mediene – Intervju med professor Ståle Pallesen. Tidsskriftet Katarsis. https://www.tidsskriftetkatarsis.no/tekster/psykologi-i-mte-med-mediene-intervju-med-professor-stle-pallesen
Jens Elmelund Kjeldsen. (u.å.). Universitetet i Bergen. Hentet 10. april 2026, fra https://www4.uib.no/finn-ansatte/jens-elmelund.kjeldsen