Psykologi i møte med mediene – Intervju med professor Ståle Pallesen
Tekst David Emmanuel Smedslund Føinum
Publiseringsdato 07.04.2026
Foto Privat
I forbindelse med et arrangement om hvordan psykologi formidles i offentligheten, har vi intervjuet relevante fagpersoner, med erfaring med å uttale seg som eksperter på psykologisk kunnskap i mediene. Første intervju er med professor i psykologi, Ståle Pallesen (UiB). Han har mye erfaring med å formidle kunnskap om blant annet søvn og pengespill i offentligheten.
Hvordan mener du psykologi fremstilles i media i dag – og hva er de vanligste misforståelsene?
Tror det varierer en del. Opplever at feltet i de fleste tilfeller har god «standing» og at vår kompetanse verdsettes og respekteres. I de fleste tilfeller har jeg inntrykk av at faget vårt fremstilles som forankret i vitenskapelige funn. Ser likevel at det i noen tilfeller harseleres med og fremstilles som subjektiv synsing basert på fjollete føleri.
Hva opplever du er de største problemene med hvordan psykologisk kunnskap formidles på sosiale medier i dag?
En misforståelse bygger på hvem som uttaler seg. Det er forskjell på psykoterapeut, psykolog og coach. Ikke alle er klar over dette. Og noen ikke-psykologer presenterer grove og feilaktige overforenklinger og synsing som fakta.
Her påpeker Pallesen en viktig nyanse i den offentlige debatten. Coach og terapeut er ikke beskyttede titler, og stiller ingen krav til utdanning eller forkunnskaper (Utdanning.no, u.å.). Det innebærer at hvem som helst kan kalle seg terapeut, noe som ikke alle vet. Dette kan gjøre det vanskelig for folk flest å vurdere troverdigheten til avsender og budskap.
Det er også en diskusjon hvorvidt psykologer i noen tilfeller bidrar til å skape konspirasjonsteorier og mer fremmer politiske enn faglige debatter – f.eks. er podkasten til Silje Schevig (psykologspesialist) blitt kritisert for dette.
Snakk med Silje er en podkast som har et uttalt mål om å «gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg sine egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling» (Schevig, u.å.). Schevig har blant annet blitt kritisert for at hun i for liten grad har forholdt seg kritisk til standpunktene som blir presentert av gjestene. Professor i psykologi, Ole Jacob Madsen (UiO), påpeker blant annet at Schevigs bruk av empatisk lytting, som er en ikke-dømmende terapiteknikk, i møte med konspirasjonsteorier, bidrar til at disse synspunktene får en ukritisk dekning (Madsen, 2026).
Det er mange influencere og coacher, uten psykologisk ekspertise og kanskje mer karisma, som uttaler seg i mediene. Hvordan forholder man seg til dette som seriøs forsker og kunnskapsformidler?
Ignorer det eller korrigerer det – jeg synes det er viktig at man formidler i så stor grad som mulig at det man uttaler seg om som psykolog er evidens- eller forskningsbasert, og at man viser til forskning/empiri når man uttalelser seg (hvis det passer) for å understreke dette.
Du har vært mye i mediene den siste tiden, blant annet i Høiby-saken. Hvordan opplever du å stå i saker med stort medietrykk?
For så vidt greit. Vanligvis har jeg ganske god kontroll på regien – i den forstand at jeg ofte svarer på forhåndspresenterte spørsmål og får lese sitatsjekk. I Høiby-saken hadde jeg mindre kontroll – ting på TV var klippet uten at jeg kunne virke på det og en del ting som ble sagt i rettsalen var ute i media uten at jeg hadde fått mulighet for sitatsjekk.
I forbindelse med rettsaken mot Marius Borg Høiby ble Pallesen, som er søvnekspert, hentet inn av påtalemyndigheten. Han ble bedt om å vurdere om en av de fornærmede kvinnene i saken var i våken eller sovende tilstand, basert på videoer og pulsklokkedata (Rafaelsen et al., 2026).
Mener du psykologer har et særlig ansvar for å delta i offentlig debatt – og hva motiverer deg selv til å gjøre det?
Både ja og nei. Vi hadde f.eks. en interessant debatt om dette på instituttet. Noen mente vi burde stille opp i mediene siden vår utdanning og lønn er betalt av skattebetalerne. Andre mente at siden UiB ikke gir oss noe uttelling for den type aktivitet (ikke uttelling på ressursregnskap) så har vi ingen forpliktelse. Å stille opp i media gir ingen lønn eller andre goder – så man bruker i realiteten av sin fritid på dette. Min mening er derfor at det er fint om man stiller opp, men at man ikke har noen moralsk forpliktelse til å gjøre det. Personlig gjør jeg det fordi jeg ønsker å formidle noe om søvnfeltet som jeg brenner for, fordi vi på nasjonalt senter for søvnmedisin blir eksplisitt oppfordret til det og antall henvendelser blir talt opp i en årsrapport.
Hva er én ting du skulle ønske flere forstod om psykologi?
At det er en vitenskap og at vår kunnskap er forankret i forskning og ikke i subjektiv synsing.
Interessert i å høre mer om hvordan psykologi blir brukt i offentligheten? Bli med når Forum, Katarsis og POFU inviterer til en spennende panelsamtale med psykologspesialist Per-Einar Binder, redaktør for tidsskrift for norsk psykologforening, Simen Bø og retoriker og stipendiat, Dorthea Roe, om hvordan psykologi formidles i offentligheten. Arrangementet foregår på Kurerbar 15. april kl 18-20. https://fb.me/e/6DCA4gTHa
Referanseliste
Madsen, O. J., (2026, 25. januar). For i podkastland, der kan alt gå an, Morgenbladet, Kommentar
Rafaelsen, M. R., Mjaaland, O., Fjørtoft, M., Døvik, O., Guttormsen, B. W., (2026, 6. februar). Søvnekspert: Skaugum-videoer forenlig med at kvinnen sov. Nrk. https://www.nrk.no/norge/sovnekspert_-skaugum-videoer-forenlig-med-at-kvinnen-sov-1.17757962
Schevig, S. (u.å.). Snakk med Silje. Psykolog-Silje. https://psykolog-silje.no/
Utdanning.no, (u.å.) Psykoterapeut. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/psykoterapeut