Mot setninger

Tekst anonym
Publiseringsdato 28.04.2026

Foto Kathinka Dale

En bittersøt affære, som smaker søtt på tungen, men etterlater et skvis av affektive nederlag likevel. En ærlig løgner, som må fylle på halve sannheter for å kompensere for de potensielle ringvirkningene hendelsesforløpene kan ha. Er dette gammelt nytt, eller begynner vi å bevege oss mot setninger som viser livets fargerike, varierende motsetninger?

Kan vi alltid få hele regnestykket til å gå opp? Å skulle skreddersy alle livets situasjoner, til å alltid være sømløst hele og runde. Vi skal ha mest mulig kontroll for å ha minst mulig kanter og potensiell psykisk uhelse. Alle hindringer i veien mot setninger skaper motsetninger; vi kan ikke alltid være i forkant av det som foregår i livet. Er det på tide å omfavne de halve sannhetene, på vei mot et komplett liv?

Alt kan ikke gå etter boken, sier vi til oss selv, etter å ha blitt plassert i motsetningenes jerngrep. Boken der ingen helt vet hvem forfatteren er, hvor sidene tilsynelatende er tomme frem til vi sitter rundt bålet i etterkant. Det er ingen i forsamlingen som tør å foreslå det høyt; at vi kanskje bare skal skrote hele boken, og gjøre det til et her-og-nå-hefte av alt som foregår. Finnes den i pocket for oss lavtlønnede, tro?


Kanskje du skal forsøke en hel dag, uke eller måned uten motsetninger. Kanskje er det først da du innser, at alle kapitlene egentlig jobber mot setningene. At det å ikke se andre inn i øynene for lenge, ikke holde døren åpen for dem som er fem meter bak deg, rydde opp etter folk som misforstår “your mom does not work here”- skilt egentlig er selve essensen bak motsetningene. Kanskje det ligger en fullverdig sannhet i at balanse er nøkkelen?