Psykologistudenter uten grenser mener:

Det er umulig å skulle skrive et innlegg om grenser uten å snakke om Palestina.

Det handler om grenser. Mennesker som ikke får slippe ut, hjelp som ikke får slippe inn. Journalister som ikke får slippe inn. Grenser som ikke kan krysses.

Et Israel som okkuperer land utover sine landegrenser. En massakrering av en sivilbefolkning som ikke kjenner noen grenser. En grenseløs lidelse. Bombing av sykehus, brudd på krigens regler. Grenser som kan krysses.

Grenser gjelder ikke de med makt. Ikke lengre, eller kanskje har de aldri gjort det.

Landegrenser. Som kan krysses eller ikke krysses. Som en gang ble streket opp på et kart av menneskehender. Som for eksempel på det afrikanske kontinentet ble laget uten kunnskap om menneskene eller historien til de som bodde der. Som fortsatt er slik.

Land med grenser som en gang i kolonitiden plutselig ble erobret og bestemt å falle under et annet lands grenser, langt, langt unna. Et land de ikke en gang grenser til. Landegrenser som har blitt flyttet utallige ganger. Som kan krysses eller ikke krysses. Som flyttes nå? I Palestina?

Grenser med grensevakter. Formelle og uformelle grensevakter. Fordi folk vil krysse dem. De må hindres med makt. Men det er jo bare enkelte grenser som håndheves, har vi sett. De med makt bestemmer hvilke.

Fattigdomsgrense. Det finnes en grense for når man kaller det fattigdom. Men det er jo mange som faller under grensen. Hva er grensen til for? Hva skal vi med den om vi ikke skal gjøre noe med det?

De fleste psykologer har en lønn langt over fattigdomsgrensen. Faktisk i øvre sjikt. Klasseskiller. Er det grenser mellom klasser? Det er jo det. Hva gjør det med hva vi kan forstå?

Grenser for læring. Vårt pensum på psykologi er stort sett vestlig og hvitt. Stort sett skrevet av menn. Som historien ellers er skrevet av seierherrene. En meget begrenset synsvinkel. Hva er det vi mister ved grensen? Hva er det som ikke slipper ut ett sted og ikke slipper inn et annet sted? Det finnes kunnskap og perspektiver vi mister. Det skapes grenser for vår forståelse. Hvorfor er det sånn?

Vi må studere alle grensene i verden

Kanskje det er løsningen. Som studenter skal vi trenes i kritisk tenkning, men hva skal vi være kritiske til? Vi må ta på oss de maktkritiske brillene. Hvem tjener på de ulike grensene? Hvilke håndheves? Hvem håndhever dem? Hvordan håndheves de? Og håndheves de likt mot alle? Eller er det noen som straffes der andre går fri, selv om de har overskredet samme grense? Finnes det grenser vi er uenige i at burde være der? Finnes det grenser vi mangler?

Finnes det grenser for menneskets ondskap, spør mange. Men finnes det grenser for menneskets kjærlighet? Hva betyr svarene på disse spørsmålene for oss? Hva betyr det for vår forståelse for oss selv?