Debatt

Illustrasjon Tone Elise Dagsvik

Den moderne kapitalismen er nesten altomfattende. Den former og har formet de fleste moderne kulturer. Dette kan langt på vei forklare likheter i psykologiske forhold på tvers av kulturer.

En grunnantagelse i psykologifaget er at det finnes psykologiske prosesser og tendenser som er universelle, som deles av alle mennesker uavhengig av tid og sted, og derfor ofte er av evolusjonært eller biologisk opphav. Problemet er at forskningsmetodene man benytter i psykologisk forskning i mange tilfeller ikke er robuste nok til å rettferdiggjøre antagelser om universelle psykologiske tendenser. Forskning gjort i dag, kan i beste fall si oss noe om hvordan mennesker fungerer i moderne, kapitalistiske samfunn, og i verste fall tilsløre menneskets egentlige natur. Målet med denne teksten er ikke å påstå at det ikke finnes biologisk funderte tendenser for atferd og mental aktivitet, men å peke på noen utfordringer ved våre forsøk på å fange opp og måle slike eventuelle tendenser.

I sin essens er disse utfordringene knyttet til det klassiske spørsmålet om arv og miljø, og hvilken rolle hver av dem spiller for utviklingen av ulike psykologiske fenomener og tendenser. Det opereres ofte med en antagelse om at dersom man kan finne lignende psykologiske fenomener hos mennesker på tvers av ulike kulturer, peker dette i retning av at fenomenet er evolusjonært fundert (1, 3). Det finnes flere utfordringer knyttet til denne tilnærmingen, både av praktisk og teoretisk art.

Utfordringer knyttet til positivistisk psykologisk forskning – relative og absolutte likheter mellom “ulike” samfunn

Av praktiske grunner utføres ofte forskning på grupper som, til tross for å bo i relativt ulike samfunn, lever relativt like liv. Dersom studier er utført på studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i USA, Frankrike, Brasil, Sør-Afrika, og India, er alle studiene, til tross for å være utført i ulike kulturer, gjort på mennesker som på mange vis har en lik relativ posisjon i sine kulturer (basert bla., og kanskje spesielt, på bakgrunn av klassetilhørighet). Når utvalgene forskningen er utført på ikke er representative for de inkluderte landene, er det vanskelig å si noe om forskningsfunnenes generaliserbarhet. Til tross for at dette ikke på noe vis er en uoverkommelig praktisk utfordring, er det en utfordring som stiller betydelige krav til forskere for å løse på en god måte, og som vil kunne gjøre forskning dyrere. Det forutsetter en vilje til å skaffe mer representative utvalg i de aktuelle landene, hvilket, for land som India med over 122 språk forutsetter et omfattende og krevende arbeid knyttet til oversettelse og validering av måleinstrumenter, samt en aktiv innsats for å nå ut til mennesker av ulike klasse- og kulturgrupper (3).

 En mer grunnleggende utfordring ved den nevnte antagelsen er knyttet til den absolutte likheten mellom relativt ulike samfunn. Til tross for at USA, Frankrike, Brasil, Sør-Afrika, og India er land med store kulturelle forskjeller, er det også betydelige, potensielt større likheter enn ulikheter mellom dem. Alle er land bygget på en kapitalistisk produksjonsmåte, der folks liv er sentrert rundt å produsere varer og tjenester for slag på et marked. Folk livnærer seg på relativt likt vis – ved å selge arbeidskraften sin. Dette er sant for nesten alle samfunn på kloden. Selv samfunn som er løsere integrert i de globale verdikjedene, er ofte påvirket av dem, eller, om de er relativt isolerte, preget av andre former for klassebaserte samfunnsstrukturer (som også er historisk betinget og begrenset) (4). Som et eksempel har AirBnB blitt en viktig inntektskilde for mange relativt “perifere” samfunn. Den mer eller mindre strømløse landsbyen Malakati, to timer fra den Fijis største øy Viti Levu, er avhengig av inntektene fra plattformen for å kunne kjøpe varer de ikke kan produsere selv – som ris importert fra Asia.

Slike absolutte likheter mellom ulike kulturer bringer med seg betydelige utfordringer knyttet til uten videre å anta at psykologiske tendenser på tvers av kulturelle grenser er biologisk eller evolusjonært fundert. Tendensene kan like gjerne være knyttet til den bestemte produksjonsformen som dominerer i verden i vår historiske epoke, og som har både en begynnelse og en slutt, og slik i mindre grad enn biologiske forhold er ahistoriske (4). Buss (1989), for eksempel, argumenterer for at det eksisterer visse universelle atferdsmessige forskjeller mellom menn og kvinner, og underbygger dette ved å peke på likheter mellom kulturer. Man kan i utgangspunktet svare at dette like gjerne kan skyldes klassemessige eller kapitalistiske måter å organisere samfunnet på, som de iboende, tidløse forskjellene mellom menn og kvinner Buss hevder er årsaken. Problemet ligger i at selv om de fleste samfunn i dag er mer eller mindre integrert i de kapitalistiske strukturene, er dette en situasjon som ikke er representativ for menneskehetens historie som sådan.

Kapitalismen er historisk – med en begynnelse og en slutt

Kapitalismen som økonomisk system har eksistert i mindre enn tusen år, selv etter liberale estimater, og ble spredd rundt i verden først de siste 2-300 årene (5). Menneskets historie, på den annen side, er på omtrent 300 000 år (6), og har vært preget av svært ulike levemåter.

Dette innebærer at utvalgene i psykologisk forskning på generell basis er svært lite representativt for det historiske mennesket, selv om den, med de riktige metodiske grepene, kan være noenlunde representativ for mennesket i den kapitalistiske æra. Dette gjør seg gjeldende også for longitudinelle studier som, selv om de finner sted over relativt lang tid, finner sted innenfor de samme historiske epokene, og kan slik preges av variabler som ikke fanges opp av måleinstrumentene som benyttes, og dermed ikke kan justeres for (4).

Slike forhold illustrerer sammenhengen mellom den politiske økonomien og psykologien. Ikke bare medfører den absolutte likheten mellom ulike samfunn med seg hindringer for psykologiske forskning – det kan også argumenteres for at den skaper bestemte psykologiske tendenser. Sagt med andre ord – deler av det vi i dag antar er naturgitt, kan i realiteten være sosialt fundert og historisk betinget av den kapitalistiske produksjonsmåte. Sammenheng mellom politikk og psykologi illustreres ytterligere av at utbredelsen av kapitalismen slik vi kjenner den i dag heller ikke er naturgitt. Den fulgte blant annet av århundrer av regelrette folkemord der opptil 95% av befolkningen (og dermed, potensielt kulturen) i visse områder ble drept og erstattet av europeere som brakte kapitalismen og de eventuelle psykologiske tendensene den skaper med seg. For tidligere omtalte Fijis del døde 80% av befolkningen i sammenheng med europeisk kolonisering (2).

Poenget med denne teksten er ikke å avvise all psykologisk forskning, ei heller den av krysskulturell art, men å understreke at den, som nesten all annen vitenskap, er historisk og sosialt betinget – knyttet til den politiske og økonomiske utviklingen i verden de siste århundrene. Den moderne kapitalismen er nesten altomfattende, og den former og har formet de fleste moderne kulturer, hvilket kan langt på vei forklare en del likheter i psykologiske forhold på tvers av kulturer. Som psykologer bør vi derfor være svært forsiktige med å anta at tendensene vi ser er universelle, og ikke bare en del av kapitalismens overbygg. Psykologisk forskning gjort i dag, kan i beste fall si oss noe om hvordan mennesker fungerer i moderne, kapitalistiske samfunn, og i verste fall tilsløre menneskets egentlig natur.   

PÅ SPORET AV KAPITALISME: Til tross for å være en landsby på en relativt avsidesliggende stillehavsøy, er også Malakati deltakende i verdensøkonomien. Foto Sten Ravi Lona Shaw

Foto Sten Ravi Lona Shaw

Referanseliste

(1) Buss, D. M. (1989). Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures. Behavioral and brain sciences, 12(1), 1-14.

(2) Fischer, S. (2013). The European Trespass. I A History of the Pacific Islands (2nd ed., pp. 83-124). New York: Palgrave Macmillan.

(3) Matsumoto, D., & Juang, L. (2017). Culture and Psychology. Cengage Learning.

(4) York, R., & Clark , B. (2006). Marxism, Positivism, and Scientific Sociology: Social Gravity and Historicity. The Sociological Quarterly, 47(3), 425-450. http://www.jstor.org/stable/4120680

(5) Wallerstein, I. (2011). Capitalist Civilization. I I. Wallerstein, Historical Capitalism with Capitalist Civilization (s. 113-163). Verso. US.

(6) Ørmen, T. (2023). menneskets opprinnelse og utvikling. I Store norske leksikon. snl.no. Hentet 12. desember 2023 fra https://snl. no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling