En hyllest til (lett) brusen
Tekst anonym
Publiseringsdato 10.03.2026
Illustrasjon Synne M. Kjerstad
Et kjapt søk på “lettbrus” på Google gir deg mange treff på hvordan det kan være farlig. Stikkord som “farlig”, “syk” og “aldring” lyser mot deg. Dette er ikke positivt ladde ord, og representerer en økende diskusjon i 2026. I en vestlig verden hvor Stevia og sukkeralkoholer skulle være redningen, søker treningsglade mennesker seg til kjøtteterdietter og et sylskarpt råvarefokus.
Her om dagen presenterte Aftenposten et intervju, hvor en barnelege fra Akershus Universitetssykehus kunne melde om en urovekkende økning i unge med inflammatoriske tarmsykdommer (Eide, 2026). En av legene som ble intervjuet, peker på vestlig diett som en del av problemet. De raske karbohydratene, den store mengden rødt kjøtt og alle tilsetningsstoffene nevnes som utfordringer (Eide, 2026). Elementer som kan fremstå som uunngåelige for de aller fleste i befolkningen.
Samtidig bugner butikkene av stadig nye matvarer som nesten krysser kosttilskudd-land. Mat som i utgangspunktet ikke har mer næringsverdi enn en brødskive, blir fortettet med proteiner fra alskens kilder. Sukkerfritt er den nye normalen; å drikke “rød-Cola” er blitt et symbol på anti-konformitet. Alminnelige matvarer blir forvandlet om til merkelapper, hvor skalaen blir bredere og bredere. Skal du ha protein-varianten, så du kan bevise for vennene dine at du tar muskelvekst på alvor, eller skal du være rebelsk?
I takt med at den gjengse borger stort sett har tilgang på et dagligvaremarked tilsynelatende rettet mot tenkt makronæringsstoffmangel (les: proteiner), oppstår det et behov for å gå tilbake til det “naturlige” hos enkelte i samfunnet. Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter kan melde at salget av helmelk i 2025 er det høyeste det har vært på 30 år (Opplysningskontoret for Meieriprodukter, 2026). 26.6 prosent av melkesalget går til den fettrike varianten, samtidig som Helsedirektoratets kostråd råder befolkningen til å velge fettfattigere alternativer (Helsedirektoratet, 2016). Er det meningen at vi ikke skal vite hva som er riktig valg?
Driver vi egentlig alle med en form for kostholdsmessig kognitiv dissonans, hvor vi desperat prøver å dempe ubehaget med å vende oss mot en av ytterpunktene på kostholds-skalaen? Vi sluker i oss alle skremselsoverskriftene og søker tilsynelatende aktivt etter absolutte konsekvenser vi kan knytte til maten vår. Det er altså ikke nok med alle sanseinntrykkene det moderne mennesket bombarderes med; vi skal ta grundig hensyn til alle mattrendene også. Det skal alltid ulme i bakhodet, som en konstant påminnelse om at du alltid kan ta smartere valg. Blir vi noen gang gode nok, i en tid hvor vi fnyser av å bare ense at en matvare er prosessert på et vis?
Når det gjelder kosthold, er det svært individuelt hvor skoen trykker. For oss vanlige dødelige, som verken er ernæringsfysiologer eller brusforskere, kan vi ikke gjøre stort annet enn å sitte stille i båten. Maten som i utgangspunktet skal forene oss, rundt bord, på pikniktepper og barkrakker, ender opp med å skape splid i stedet. Hvem vet hvor vi står om ti år, slik helmelken kanskje ikke forventet å gjøre sitt comeback. Enn så lenge, fortærer jeg gladelig lettbrus og sjokoladeplater med urovekkende lange ingredienslister, mens jeg venter på neste kostholdsråd.
Referanseliste
Eide, T. (2026, 19. februar). Barnelege ser urovekkende trend: flere barn og unge får alvorlig tarmsykdom. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/437mre/flere-barn-og-unge-faar-alvorlig-tarmsykdom
Helsedirektoratet (2016, 24. oktober) Kostrådene og næringsstoffer: Nasjonale faglige råd. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (2026, 29. januar). 2025-tallene viser nye forbruksvaner for melk- og meieriprodukter. https://www.melk.no/Aktuelt/Presse