Innsikt
Din, til odel og leie
Tekst David Emmanuel Smedslund Føinum
Publiseringsdato 11.11.2025
Illustrasjon David Emmanuel Smedslund Føinum
Du har alt du trenger, men trenger ikke alt du har. Likevel vokser skapet seg fullt av klær du sjelden bruker. Skuffer fylles opp med ledninger du aldri finner når du trenger dem, og bøkene støver ned, uåpnet, på hylla. Som en mulig løsning blir stadig flere ting og tjenester abonnementsstyrt. Det kan nesten føles befriende å slippe eierskap, men hvor frie er vi egentlig når alt bare er til låns?
De fleste vil nok være enige i at det er rimelig å betale en viss sum i måneden for å få bruke diverse treningsapparater eller få tilgang på nær sagt all verdens musikk og filmer. Det er tross alt ikke alle som har råd eller plass til å ha dette hjemme. I tillegg slipper man å vedlikeholde tingene selv, og man kan når som helst si opp abonnementet. Beleilig og fleksibelt. Men bak alt dette ligger det kanskje og en tanke om at vi ikke bare kan abonnere på tjenester, men at vi på sikt bør slutte å eie helt.
I 2016 ble et fremtidsutopisk essay av den danske politikeren Ida Auken, populært kalt «In the future you will own nothing and be happy», publisert på World Economic Forum sin nettside. Her skildres en mer bærekraftig fremtid hvor du kun leier det du trenger akkurat når du trenger det (Auken, 2016) – hus, bil, klær, kjøkkenredskaper etc. Abonnementstjenester ble altså trukket frem som en viktig løsning for å nå 2030-målene til FN, som omhandler bærekraft og økonomisk utjevning (United Nations, 2015).
Men selv om abonnementer kan være beleilig for oss og mer bærekraftig for jorda er det ikke til å legge skjul på at dette også gagner de store selskapene, som får en konstant inntektsstrøm. Dette kan igjen få negative konsekvenser for kvaliteten på produktene og tjenestene vi som forbrukere har tilgang på.
I noen tilfeller går selskaper langt i å sikre seg inntjening, selv etter man har kjøpt og betalt for produktet. BMW, for eksempel, lar deg ikke få tilgang på setevarmerne (Teague, 2023) eller adaptive frontlys i bilen, uten at du enten abonnerer eller betaler en høyere engangssum for ubegrenset bruk av funksjonen.
Figur 1. BMWs betalingsplaner for adaptive frontlys.
Dette er heller ikke eksklusivt for BMW. Flere kreative abonnementsbaserte inntjeningspåfunn har vært tilbudt av andre bilselskaper, som månedlige avdrag for tilgang på det beste lydanlegget og skreddersydd motorlyd (Gilroy, 2023). Flere av disse abonnementstjenestene har blitt sterkt kritisert. Som da Toyota lanserte muligheten for å starte bilen på avstand for $8 i måneden (Stumpf, 2021), eller kanskje det sprøeste eksempelet: at Mercedes lar deg svinge 5,5 grader ekstra med bakhjulene for ca. 6000 kr i året (Tsui, 2021) … Selv om du eier bilen, eier bilselskapene funksjonene, som tross alt allerede er innebygget i bilen.
Enshittification
Ikke bare gir vi fra oss eierskapet når vi abonnerer, men også vilkårene for bruken av tingene. Disse kan endres uten forvarsel, og uten at vi har et ord med i laget. Enshittification er et fenomen hvor apper og plattformer gradvis dør ut som følge av selskapers grådighet. Dette skjer gjerne i tre steg: Først er plattformen god for brukerne – billig, enkel og fri for reklame. Deretter begynner selskapet å prioritere annonsører og samarbeidspartnere fremfor brukerne. Til slutt forsøker eierne å maksimere profitten sin, på bekostning av både brukere og leverandører, og appen dør ut (Doctorow, 2023).
Det finnes mange eksempler på enshittification. Språklæringsappen Duolingo kan for eksempel fint brukes gratis, med en god del reklame vel å merke. Etter en stund blir likevel brukeropplevelsen såpass redusert at man i praksis må velge mellom å betale eller slutte å bruke appen.
I Black Mirror episoden Common People settes Enshittification enda mer på spissen, og viser en dystopisk fremtid hvor hovedpersonen trenger hjernekirurgi etter å ha falt i koma (Brooker, 2025). Operasjonen er gratis, men for å ikke falle tilbake i komaen må hun betale månedlige avdrag – betale for å holde seg i live. Etter hvert blir det lagt til flere minus i «basispakken», som at hun ufrivillig og ubevisst reklamerer for produkter, sover mesteparten av dagen, og at hun ikke kan bevege seg utenfor byen hun bor i. Selv om dette er satt på spissen illustrerer det den avmakten forbrukere kan kjenne på når de gir fra seg eierskap og gjør seg avhengige av selskaper.
Hva gjør det med oss å ikke eie tingene våre lengre?
Abonnementstjenester framstilles ofte som mer bærekraftige enn å eie ting som bare blir liggende ubrukt. Men når vi mister eierskap til tingene, mister vi kanskje også forankringen til dem. Når vi ikke føler at noe er vårt, er det lettere å forholde seg likegyldig til det. Vi reparerer ikke, vi bytter det bare ut. Resultatet kan bli mer, ikke mindre, sløsing – bare pakket inn i en grønnere fortelling.
Når vi bruker abonnementstjenester, er det på leverandørens vilkår, og vi kommer i et avhengighetsforhold til dem. De kan endre vilkårene, trekke tilbake tilgangen og bestemme hva du får lov til å se, høre eller bruke. Og som bruker av tilbudet har du ikke så mange andre alternativer enn å si opp abonnementet hvis du er misfornøyd.
En av fordelene med abonnementstjenester er fleksibiliteten de tilbyr: du kan si opp når du vil, bytte eller oppgradere. Du slipper blant annet skyldfølelsen over å ikke bruke tingene du har kjøpt. Men den samme fleksibiliteten kan også bidra til å skape en følelse av at verden er mer flyktig. Å eie noe fysisk kan gi en sjelden følelse av varighet – en trygghet i en ellers ustabil tilværelse. Det handler ikke bare om å ha ting, men om å være i kontakt med noe som ikke potensielt forandrer seg fra én dag til den neste.
Hvis vi blir vant til å forholde oss til ting og tjenester på en mer overfladisk og flyktig måte, hvordan preger dette måten vi forholder oss til hverandre på? Tinder og gig-økonomien er eksempler på den samme logikken – alt skal være fleksibelt og uten forpliktelse. Kanskje er det ikke bare tingene vi ikke eier lengre – abonnerer vi også på hverandre?
Digitale plattformer har gjerne et kuratert utvalg av produkter, men mangler ofte «smalere» filmer, obskur musikk eller gamle spill. Kulturen vår filtreres på en måte gjennom disse digitale plattformene. Produkter som faller utenfor dette utvalget, forsvinner lydløst ut av kulturen – og kan nærmest gå tapt for ettertiden. Hvis strømmegigantene ikke eier lisensrettighetene, eller det ikke er mainstream, finnes det ikke for brukerne av tjenestene – med mindre de leter det opp fysisk eller tyr til piracy, så klart. Når utvalget snevres inn, snevres også mulighetsrommet for fremtidig kulturutvikling. Vi mister ikke bare tilgangen til fortiden, men også noen av ideene som kunne formet fremtiden.
Motkultur
Selv om abonnement på tjenester har blitt vanligere de siste årene ser faktisk mange i dag til fortiden for svar. Kanskje liker de spenningen de kjenner på når man rister på bildet fra et polaroidkamera, eller motstanden i tastene på den sammenleggbare «dumme» telefonen. Kanskje foretrekker de å se nåla som treffer lp-platen, fremfor å bare trykke på en sang i Spotify. Kanskje det å fri seg fra de månedlige avdragene til de store selskapene, og å faktisk være offline, gir litt ekstra sjelero? Kanskje lengter de etter å kunne skape identitet gjennom å samle på virkelige ting, i en flyktig og uforutsigbar verden uten mening? Lengselen etter å ukomplisert samhandle med fysiske ting, ikke som en forbruker, men som et menneske.
Referanseliste
Auken, I. (11.11.2016). Welcome to 2030. I own nothing, have no privacy, and life has never been better. Medium. https://medium.com/world-economic-forum/welcome-to-2030-i-own-nothing-have-no-privacy-and-life-has-never-been-better-ee2eed62f710
BMW. (n.d.). Adaptive headlights. BMW UK. https://www.bmw.co.uk/en/shop/ls/dp/FLA_Offer_gb
Brooker, C. (2025). Common People (Sesong 7, Episode 1) [TV-episode]. I C. Brooker (Produsent), Black Mirror. Broke & Bones / Netflix.
Doctorow, C. (21.1.2023). Tiktok’s enshittification. Pluralistic. https://pluralistic.net/2023/01/21/potemkin-ai/#hey-guys
Gilroy, A. (8.1.2023). Harman’s Latest OEM Upgrade System. Ceoutlook. https://www.ceoutlook.com/2023/01/08/harmans-latest-oem-upgrade-system/
https://www.ceoutlook.com/2023/01/08/harmans-latest-oem-upgrade-system/
Posky, M. (23.7.2024). Driving Dystopia: BMW Sneaks Subscription Services Back Into Vehicles. The Truth About Cars. https://www.thetruthaboutcars.com/cars/news-blog/driving-dystopia-bmw-sneaks-subscription-services-back-into-vehicles-44508289
Stumpf, R. (11.12.2021). Toyota Made Its Key Fob Remote Start Into a Subscription Service. The Drive. https://www.thedrive.com/tech/43636/toyota-reviewing-key-fob-remote-start-subscription-plan-after-massive-blowback
Teague, C. (8.9.2023). BMW Walks Back Decision to Offer Subscription-Based Heated Seats. The Truth About Cars. https://www.thetruthaboutcars.com/cars/news-blog/bmw-walks-back-decision-to-offer-subscription-based-heated-seats-44502727
Tsui, C. (26.7.2021). Full Rear-Wheel Steering on Mercedes EQS Will Be $575 Annual Subscription in Germany: Report. The Drive. https://www.thedrive.com/tech/41678/full-rear-wheel-steering-on-mercedes-eqs-will-be-575-annual-subscription-in-germany-report
United Nations. (2015). Transforming our world: The 2030 agenda for sustainable development. United Nations. https://sdgs.un.org/2030agenda