Den glemte velger

Personer med utviklingshemming har, på lik linje med andre, rett til å stemme ved valg. Deres rett til deltakelse og inkludering, er lovfestet blant annet i konvensjonen for menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (Skarstad, 2019) . Samtidig vet vi at personer med utviklingshemming, er en gruppe som er utsatt i samfunnet, på ulike områder. Ofte er de avhengig av bistand i ulik grad, alt ettersom eksempelvis gjennom tilrettelagte bofellesskap eller tilpasninger av språk og fysisk utforming.. Personer med utviklingshemming har rett til å delta i valg på lik linje med andre, men deres valgdeltakelse avhenger i større grad av andre menneskers beslutningsstøtte og veiledning.

Det finnes lite konkrete tall på valgdeltakelse blant personer med utviklingshemming i Norge, og det trengs mer forskning på temaet. I en reportasje fra valget i 2023, påpeker forbundsleder Tom Tvedt i Norges Forbund for Utviklingshemmede (NRK.no, 2023) at valgdeltakelsen for gruppen er altfor liten. Tvedt påpeker i samme intervju at partiprogrammene må være enkle å forstå, slik at deres standpunkter kommer tydelig frem. Tilrettelegging for kunnskap om valg og politiske partier, er en forutsetning for at alle skal være inkludert i demokratiske prosesser. Samtidig spiller personene og miljøet rundt tjenestemottakeren en stor rolle, og deres kunnskap og tilstedeværelse kan fasilitere valgdeltakelse (Boman & Rosenberg, 2024). Det er dermed svært viktig at tjenesteytere, eksempelvis vernepleiere, er bevisst sin rolle rundt individet.

I Helsedirektoratets nasjonale veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, vektlegges det at tjenesteyter må benytte tilpasset språk der det behøves. Eksempler på dette kan være alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) med bilder, tegn-til-tale eller bruk av rollespill med kroppsspråk som verktøy. Samtidig som det eksisterer gode forutsetninger for å lage kommunikasjonsverktøy om valg, må tjenesteytere være bevisst på formidlingen av informasjon. Målet er å støtte tjenestemottaker til å ta et informert valg, og dermed utøve sin rett til selvbestemmelse. Dette må ikke overskygges av tjenesteyters egne verdier og politiske meninger.

Kommunikasjon er et sentralt aspekt i debatten om selvbestemmelse i politiske valg, men vel så viktig er det å sikre inkludering gjennom hele valgprosessen. Aktører som Stiftelsen SOR og TV BRA (rettet mot personer med utviklingshemming) produserer ressurser som skal informere og veilede i forhold til politiske valg. Dette er positivt, men det er fremdeles behov for at de store medieaktørene også innlemmer tilpassede sendinger i sine kanaler, ikke bare hos aktører rettet mot personer med utviklingshemming. Hvis vi skal sikre inkludering og deltakelse, må vi ikke skille for skarpt mellom tilgang på medier.

Oppsummert er det viktig å ha i mente at personer med utviklingshemming skal ha den samme retten til valgdeltakelse som alle andre i samfunnet. De har rett på samme informasjon, og til tross for at de kan ha et varierende bistandsbehov, må ikke dette overskygge deres autonomi og rett til deltakelse. Nettverket rundt personer med utviklingshemming må ta i bruk tilpassede virkemidler og ressurser, og samtidig utøve bevissthet rundt nøytralitet overfor tjenestemottaker. Linn Løvlie Slette, daglig leder i Stiftelsen SOR, reflekterer rundt dette i et intervju i Fontene i forbindelse med årets valg. Ved spørsmål om hvorfor hun tror valgdeltakelsen blant gruppen er lav, nevner hun blant annet at ansatte kan være bekymret for å påvirke tjenestemottakere i forbindelse med valg (Fontene.no, 2025). Her er det viktig å understreke at tjenesteyteres bekymring om å påvirke tjenestemottaker, ikke må gå foran deres rett til selvbestemmelse. Det må tilstrebes en balansegang hvor hjelperen fremstiller tilgjengelig informasjon på en forståelig måte, slik at tjenestemottaker får muligheten til ta et informert, selvstendig valg.