Snakk med meg!

Du?

Vi må snakke sammen.

Ja, du.

Fikk du høyere puls? Kjente du at det gradvis ble fuktigere i polyester-genseren din? De ovennevnte frasene er ganske enkelt katalysatorer for en aktivering i stressnivå. De er skreddersydd for å kaste deg ut av homeostasen. Du har garantert noen flere, som kun du og dine utvalgte kjenner til. Du begynte kanskje å se de for deg allerede nå?

Kommunikasjon er en helt essensiell del av menneskets livsløp. Det er mange måter å kommunisere på; slik jeg nå prøver å nå inn til deg, med mine nøye utvalgte ord. Selv etter du er ferdig å lese, kommuniserer budskapet fortsatt til deg i etterkant. Når du senere tar opp mobilen for å tankesløst scrolle gjennom korte snutter av forferdelig meningsløse ting, er ikke kommunikasjonen ferdig helt enda.

Hvorfor er det så skummelt å snakke med hverandre? Er det egentlig meningen at det skal være enkelt? Det er en sjarm i basale nervøsitetsritualer, i røde kinn og svette, og ord som blir til grøt. Virkeligheten har ikke autokorrekturprogram som sømløst retter opp i fingertuppene dine sine usynlige synder. Vi har bare klassikeren “unnskyld” å lene oss på, som forsåvidt er ferskvare de luxe, med andre ord milevis unna frossenpizzatilværelsen din (det er nå en psykologisk tilstand). Vi trenger ikke alltid kaste identitetsmarkørene våre på bålet for å sette i gang samtalen. Det er nok å dele ord, ord som i seg selv har mer kraft enn de dyreste tennbrikettene på Obs Bygg.

Det finnes ikke sårstell mot small-talk, dessverre. Det er likevel noe terapeutisk med å akseptere det meningsløse; du kan internalisere den ugledelige gleden av å snakke om været, uten at humøret ditt tar stor skade av det. I dag veier planleggingen av kommunikasjonen tungt; avtaler, faste tidspunkt og kalendere setter en standard. Det er seriøst, det er alvor og det er ikke tid til tull. Nåde den som prøver seg på en samtale på bussen hjem kl 16:37, men vi tåler det jo, sånn egentlig.

Alle ord kan ha en verdi, avhengig av hva vi tillegger dem. Vi trenger ikke alltid å skrive dem på et tastatur som garantert er med på å fremskynde behovet for briller. Vi trenger ikke alltid å forme dem helt nøyaktig med munnen vår, i perfekte tonefall og klare aksenter. I et langt livsløp har minnebanken din godt av det mangfoldige spekteret av samtaler; ikke vær redd for å ta dem. Snakk med meg!