Om å spå fremtiden

Når vi skal prøve å si noe om fremtiden, har vi ikke så mange andre alternativer enn å se til fortiden. Og heldigvis er fortiden godt dokumentert! Store hendelser som lett kunne gått i glemmeboka, havnet jo heller i historieboka, fremfor å dø med vitnene. Selv det som er så langt bak i tid at det går forut for vår arts eksistens, har vi kunnskap om. Faktisk kan vi, med hjelp av teleskoper, se flere milliarder av år bakover i tid, mot lyset fra fjerne galakser (1).

Hvordan kan det ha seg sånn at vi vet så utrolig mye om fortiden, men bare så vidt kan spå været en uke fremover i tid?

Nostradamus

Selv om vi i dag kan se inn i fortiden med stjernekikkerter, har vi allerede fra renessansen av et eksempel på en mann som brukte stjernene og planetene til å se inn i fremtiden. Nostradamus var en fransk astrolog og spåmann, som i 1555 ga ut sin bok, «Les Prophéties». Denne boken inneholder flere fremtidsprognoser, som har fascinert mange med sin, til tider, skummelt fascinerende treffsikkerhet. Nedenfor kan du se en av hans profetier, som jeg vil la det være opp til leseren selv å tolke …

Når de fra den nordlige halvkule blir forent

Vil det være stor frykt og redsel i Østen …

En dag vil de to store ledere bli venner,

Det Nye Land vil være på toppen av sin makt

Nummeret blir gjentatt for blodets mann.

I tillegg til denne spådommen, har han blant annet fått æren for å ha forutsett hendelser som brannen i London i 1666, bombingen av Hiroshima og Nagasaki, og Hitlers fremmarsj. Likevel skal det sies at Nostradamus’ profetier er kontroversielle, og hans kritikere er snare til å trekke frem hans tvetydige og vage språk; som kan tolkes i enhver retning (2). Hvor vidt en tror på profetiene hans eller ikke, så er de uansett fascinerende forsøk på å spå fremtiden.

Hvor gode er vi på å predikere?

La oss være ærlige. Vi mennesker er ikke særlig gode på å forutsi fremtidige hendelser. Hadde vi vært det, hadde vel samtlige forsikringsselskaper gått konk. Og det å ha aksjer ville vært like trygt og forutsigbart som å ha pengene sine under madrassen. Psykologisk forskning gir oss heller ingen nådig dom. Blant annet ser det ut til at man gjerne vurderer ønskelige utfall som mer sannsynlige, og ikke-ønskede utfall som mindre sannsynlige; nesten som en form for ønsketenkning.

Et eksempel på dette kan man se i en studie fra 1962, av Kurt Danziger. Her ble hvite og svarte sør-afrikanere bedt om å vurdere sannsynligheten for at Apartheid ville avskaffes innen århundreskiftet. I tråd med hva de antageligvis selv ønsket, vurderte de sannsynligheten for å være henholdsvis 4% og 80% (3); heldigvis fikk sistnevnte rett.

Ikke bare er vi dårlige på å forutsi ytre hendelser og situasjoner, men vi er også dårlige på å forutsi våre egne følelser (4). Vi er generelt gode på å forutsi om vi vil føle noe negativt eller positivt, men vi overvurderer konsekvent hvor lenge følelsene vil vare. Vi tror også at vårt nåværende sinnelag vil vare lengre enn det i realiteten gjør (5). Hvis vi ikke engang klarer å forutsi vår egen sinnsstemning, er det kanskje ikke så rart at vi er så dårlige på å forutsi det som foregår utenfor oss selv.

«Det rasjonelle mennesket»

For å si noe sikkert om fremtiden må vi som sagt se til fortiden, og dette gjenspeiles i hjerneforskning. I en studie fra 2017 fremkommer det at det er en stor overlapp mellom prosesser og strukturer involvert i blant annet episodiske minner og forestillinger om fremtidige hendelser. Når vi skal forestille oss hvordan fremtiden blir, må vi altså bruke de minnene vi har for hånden. Og begge disse tankeprosessene har altså sitt utspring i samme del av hjernen, først og fremst hippocampus og neocortex (6).

Når vi skal si noe om fremtiden, liker vi også å tenke at vi baserer oss på en rasjonell og veloverveid beslutningsprosess. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne eksempler på at det motsatte er tilfellet. Selv om sannsynligheten for å vinne syv rette i lotto er 1:5,4 millioner per rekke (7), hindret ikke det 49,8% av befolkningen i 2012 (8), å øyne et håp om å i fremtiden bli lottomillionær. Selv min far som er statistiker, og en ellers meget rasjonell mann, fortsetter å gjøre det. Du må imidlertid ikke være statistiker for å vite at oddsen er dårlig. De som spiller på lotto har som regel ikke vunnet de store summene, men fortsetter likevel å trosse sin indre fornufts røst. 

Selv når vi har relevant informasjon for hånden, benytter vi den ikke på en fornuftig måte. Den politiske psykologen Conor Seyle peker på at mennesker er dårlige til å forstå statistiske trender og langtidsendringer (9). Vi har altså liten kapasitet til å bearbeide store mengder data. Når man skal forutsi noe som kommer til å skje i fremtiden, er det tross alt et utall variabler som skal tas hensyn til.

Kan vi si noe sikkert om fremtiden?

Som vi har sett, er ikke mennesker alltid rasjonelle vesener, og vi har en begrenset kapasitet til å behandle store mengder informasjon. Det er med andre ord vanskelig for oss å si noe sikkert om fremtiden, så sant man ikke heter Nostradamus eller har en krystallkule. Skal vi tro forskere fra MIT, så har vi kanskje allerede denne krystallkulen tilgjengelig. De har utviklet et komplekst dataverktøy som kalles tspDB (time-series predict database).

Dette dataverktøyet kan brukes til å predikere sannsynligheten for at noe kommer til å skje, ved å se på trender og variasjoner i menneskelig aktivitet; for eksempel aktivitet på strømnettet, veinettet og i finansmarkeder (10). Ifølge utviklerne utkonkurrerer dette dataverktøyet også andre prediksjonsprogrammer, som Amazon Forecast og Facebook Prophet, når man har testet dem på like oppgaver (11).

Det er nok ingen tvil om at vi kan predikere fremtiden med en større nøyaktighet med hjelp av KI, enn vi kunne på egenhånd. Med denne teknologien kan vi blant annet investere smartere og ta mer veloverveide beslutninger. Likevel vil store og plutselige omveltninger, som utbruddet av Covid19 eller invasjonen av Ukraina, fortsatt være vanskelige å forutse. Disse hendelsene markerer tross alt brudd på de forutsigbare trendene. Selv de mest avanserte dataverktøyene vil være sjanseløse i å nøyaktig predikere denne typen hendelser. Det er synd, da det kanskje også er disse som får de største konsekvensene.

På mange måter fortsetter våre fremtidsprediksjoner å minne om spådommer. Man kan nesten lure på om fremtiden er noe som alltid vil være utilgjengelig for oss. Alternativt kan man tenke tvert imot. Vi trenger jo ikke å vente passivt på hva som kommer til å skje. Vi er alltid i stand til å påvirke fremtiden, i større eller mindre grad. Og det kan vi kun gjøre i nuet. Allerede nå i dag kan du prøve å jobbe mot en bedre fremtid. For din psykiske og fysiske helse, for vennene dine, for planeten vår. Lev ansvarlig og realiser dine planer, uansett hvor langt inn i fremtiden de måtte ligge. Og når du en høy nok alder, vil du kanskje til slutt få se noen av Nostradamus’ spådommer gå i oppfyllelse?