Utvid verden gjennom språk!

Har du noen gang gått inn for å lære deg et nytt språk? Det kan ta lang tid, og være lite motiverende. For det første kan man fint klare seg i verden med norsk og engelsk; først og fremst det siste. Og for det andre må man gjerne reise et stykke for å få anvendt det i praksis. Likevel kan det være verdt strevet å ikke gi opp. Det er nemlig mange gode grunner til å holde ut med språklæringen. Som lønn for strevet kan du nemlig høste flere frukter.

1.      Utvid verden gjennom språk

Den første frukten av språklæringsprosjektet er utvidet tenkning. Flere filosofer har fremsatt sine syn på forholdet mellom språk og tenkning. Blant annet skrev filosofen Ludwig Wittgenstein, i sitt verk Tractatus logico-philosophicus, at «The limits of my language, mean the limits of my world”[1].

Et lignende syn kommer frem i Sapir-Whorf-hypotesen, som nok er den mest kjente teorien om lingvistisk relativitet. Den handler om at en persons tenkning og verdensoppfatning er relativ til det språket man snakker. Ut ifra dette perspektivet, er det bokstavelig talt noen ideer som en japansktalende kan grunne over, som en engelsktalende ikke kan, og vice versa[2].

Med utgangspunkt i disse to tankene om språk og tenkning, kan det synes at den som bare kan ett eller to språk har en mer innskrenket opplevelse av verden. I tillegg vil man gå glipp av mange gode idéer. Gjennom å lære et nytt språk, vil man kanskje klare å omgå ens eget språks tankemessige begrensninger.  

2.      Kognitive fordeler

Den andre frukten av språklæringen henger sammen med kognitive egenskaper. Det er forsket mye på språk innenfor psykologien, og multilingvisme er knyttet til flere praktiske fordeler. Blant disse synes det å fasilitere læring, hukommelse, visuell-spatiale ferdigheter, kreativitet etc. I tillegg er multilingvisme ansett for å være en beskyttende faktor mot nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer[3], og kan bedre eksekutiv kontroll[4].

De ulike språkene har begrensninger som er relative til hverandre. Dette kan få implikasjoner for hukommelse, i noen situasjoner. På Japansk fokuserer man mindre på aktøren av en handling, enn selve handlingen. Dette skyldes en utstrakt bruk av passive setninger, som kan være vage, krever flere ord og flere preposisjoner. De aktive setningene, i motsetning til de passive, har et sterkere fokus på aktøren av en handling[5]; særlig på engelsk oppmuntres man til å bruke aktive setninger. To eksempler på forskjellen mellom henholdsvis en aktiv og en passiv setning: «Hunden bet mannen» og «Mannen ble bitt av hunden».

I en studie, utført av Fausey et al. i 2010, fant man at japansktalende og engelsktalende personer husket intensjonelle handlinger like godt. Hvem som var ansvarlig for at et uhell skjedde, ble derimot husket bedre av de engelsktalende[6]. Dette som følge av språkenes iboende strukturer.

I tillegg til at språkets strukturer kan få implikasjoner for hukommelse, har man forskjellig måter å tenke rundt tid og rom på. I mange vestlige land tenker man på tid som noe som beveger seg fra venstre til høyre på en horisontal akse. Da er det kanskje rart å tenke på at det går an å tenke på tid som noe statisk, eller å tenke på fortiden som noe som ligger foran oss. Arabisk- og hebraisktalende personer er mer tilbøyelige til å tenke på tid som noe som går fra høyre til venstre, nettopp fordi dette samsvarer med hvordan de leser sider i bøker. Snakker man mandarin eller engelsk, tenker man i hovedsak om tid på en henholdsvis vertikal eller horisontal måte[7].

I tillegg til forskjeller i temporal tenkning, tenker kinesere og engelskmenn forskjellig om romlige fenomener, som gjør at de oppfatter forholdet mellom objekter, og tolker fenomener på ulikt vis[8]. Dette får konsekvenser for hvordan de løser problemer og organiserer informasjon. Kan man begge språkene, vil det kanskje muliggjøre nye problemløsnings- og informasjonsorganiseringsstrategier?

3.      Flere og mer effektive uttrykk

Den tredje frukten man kan høste, om man lærer seg et nytt språk, er at man kan få tilgang på nye og effektive måter å uttrykke seg på. Mange språk har sine «treffende» uttrykk, i form av kun ett ord, som krever for mange ord på andre språk. Eksempler på dette er det japanske ordet «tsundoku», som beskriver det å kjøpe en bok og la den ligge ulest (noen som kjenner seg igjen?)[9]. Et annet fenomen er det å tenke ut et vittig «comeback» til en negativ kommentar, men først i etterkant av diskusjonen. Ordet er «trepverter» på yiddish[10].

4.      Økt kulturforståelse

Den siste frukten jeg har plass til å skrive om, er økt kulturforståelse. Når man lærer et nytt språk, vil man få et innblikk i den kulturelle konteksten språket er skapt i. Engelsk er en effektiv måte å filtrere ut kulturelle særegenheter, i favør av å forstå og å gjøre seg forstått. Dette innblikket vil kunne bidra til at man forstår mennesker og kulturer, i og utenfor Norge, både på et konkret og et dypere plan. Dette blir stadig viktigere i dagens globaliserte verden. Man kan dermed få flere kulturelle perspektiv enn det som tilbys på norsk, og man vil unngå flere misforståelser. Kan man flere språk, er man på en måte med på å binde verden sammen.

Disse nevnte «fruktene» er bare noen av mange positive sider ved det å lære seg et nytt språk. På toppen av disse generelle fordelene, vil det også være flere spesifikke og praktiske fordeler. Alt fra muligheter for utveksling og jobb, til å kunne bestille mat i utlandet. Nå som koronapandemien også har sluppet sitt klamme grep om oss, har tiden nærmest aldri vært mer gunstig for å reise. Grip sjansen – utvid verden gjennom språk!

Referanseliste:

[1] Wittgenstein, L. (1922). Tractatus Logico-Philosophicus, London, Kegan Paul, Trench, Trubner & Co., Ltd.

[2] Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co.

[3] Marian, V., & Shook, A. (2012). The cognitive benefits of being bilingual. Cerebrum : the Dana forum on brain science, 2012, 13.

[4] Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co.

[5] University of Wisconsin – Madison. (2019, 8). Use the active voice. The Writing Center. Use the active voice – The Writing Center – UW–Madison (wisc.edu)

[6] Fausey, Caitlin & Long, Bria & Williams, Aya & Boroditsky, Lera. (2010). Constructing Agency: The Role of Language. Frontiers in psychology. 1. 162. 10.3389/fpsyg.2010.00162.

[7] Fuhrman, O., McCormick, K., Chen, E., Jiang, H., Shu, D., Mao, S., & Boroditsky, L. (2011). How linguistic and cultural forces shape conceptions of time: English and Mandarin time in 3D. Cognitive science, 35(7), 1305-1328. DOI: 10.1111/j.1551-6709.2011.01193.x

[8] Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co

[9] Gerken, T. (29.7.18). Tsundoku: The art of buying books and never reading them. BBC. https://www.bbc.com/news/world-44981013

[10] 45 Beautiful Untranslatable Words That Describe Exactly How You’re Feeling | Thought Catalog

Mather, K. (16.1.24). Words That Describe Exactly How You’re Feeling. Thought Catalog. https://thoughtcatalog.com/katie-mather/2015/07/45-beautiful-untranslatable-words-that-describe-exactly-how-youre-feeling/