Hva skjer i Sudan?

Sudan er et land som står i en grotesk konflikt og krise. NRKs Afrika-korrespondent Vegard Tjørholm omtaler dette som en av de største humanitære krisene i vår tid. Hva går konflikten ut på, og hvorfor vet vi så lite om den?

Sudan er det tredje største landet i Afrika med en befolkning bestående av omtrentlig 50 millioner mennesker i 2025. Landet består av hundrevis av ulike stammer og folkegrupper som enten har tilknytning i de arabiske landene eller de afrikanske landene. De arabiske og muslimske folkegruppene befinner seg stort sett i nord, og de afrikanske i sør. Forholdet mellom disse to hovedgruppene har vært preget av konflikter og maktkamper år som har vært både politisk, etnisk og religiøst motiverte i mange århundrer. Denne langvarige spenningen er et viktig bakteppe som strekker seg tilbake til lenge før kolonitiden. På et kortfattet og derfor pragmatisk vis, skal jeg nå prøve å gi en innføring i hvordan en komplisert fortid har bygget opp til dagens situasjon.

Konflikten man ser mellom folkegruppene stammer fra så langt som 2500 år fvt. da Egypt og Sudan var styrt under samme kongedømme, Kusj, i flere årtusener. Det ble utover 400-tallet dannet flere kristne grupper i Sudan, som 200 år senere ble slått ned på av nye islamske herskere. Helt frem til 1800-tallet har det skjedd en gradvis arabisering og islamisering gjennom handel og migrasjon. På 1800-tallet okkuperer Egyptisk-Tyrkisk styre Sudan. Ettersom de hadde muslimsk bakgrunn hentet de slaver og plyndret ressurser kun fra de «hedenske» delene av Sudan. Dette skapte store maktforskjeller og mye krig. Allerede her ser vi mye av det samme mønsteret som konflikten i dag bærer preg av. Utover 1800-tallet fordeler de europeiske stormaktene Afrika, uten at Afrikanske ledere eller interesser er noe tema. Dette markerer starten på det britisk-egyptiske styret, kjent som kondominiet (1899–1955/1956). Denne epoken bærer preg av forskjellsbehandling av regionene og derfor segregering og økt konflikt mellom landets folkegrupper. De muslimske gruppene og infrastrukturen i Nord-Sudan prioriteres. Det er også på denne tiden at SAF, den sudanske hæren, blir dannet og anerkjent som det verktøyet for å pasifisere og beskytte eliten i Nord-Sudan.

Sudan ble frigjort fra egyptisk-britisk kontroll i 1956. Etter den tid har landet fremdeles vært preget av krig, konflikt og uro. I 1989 kuppet President Omar al-Bashir landet og styrte det som et brutalt diktatur. Da Sudan ble splittet til Sør-Sudan og Sudan i 2011 etter en lang konflikt, forble al-Bashir ved makten i Sudan. Etter splittelsen led begge de to befolkningene fremdeles med store interne konflikter, borgerkriger og uro. Imidlertid skjer det noe uventet i Sudan i 2019. Diktatoren al-Bashir blir avsatt under press fra befolkningens protester etter 30 år ved makten. Deres krav var tydelige; de ville ha demokrati og en «folkets regjering». Det blir derfor formet en sivil regjering som skulle styre frem til 2022. I denne tiden var det mye fremtidsoptimisme og kanskje den perioden i Sudans nye historie med minst uro og mest frihet. Gleden ble imidlertid kortvarig. Natt til Eid (ramadan) en kald vårkveld rammer et nytt og katastrofalt militærkupp mot den sivile overgangsregjeringen. Denne gangen var det to tidligere allierte av al-Bashir; Burhan og Hemetti, som samarbeidet om kuppet. Disse to var ikke bare allierte med den tidligere diktatoren, men også generaler for hver sin militante gruppe. Burhan ledet den Sundanesiske hæren (SAF), mens Hemetti var general i Rapid Support Forces (RSF). I tillegg har SAF historisk sett hatt fotfeste i Nord og får sine våpen fra Egypt, mens RSF på den andre siden har spilt størst rolle i sør-vest og får våpen fra De Forente Arabiske Emirater. Altså er de militære gruppene et uttrykk for århundrer med uenighet og maktbalanse. Likevel fikk disse mennene denne militære regjeringen til å fungere en liten periode. Nå er det altså en konflikt mellom disse generalene, omtrent på personlig plan, som er roten til den pågående humanitære katastrofen. Når disse mennene ikke lenger klarte å finne en løsning på når RSF skulle innlemmes i den sundanesiske hæren, altså hvor lang tid det skulle ta, fant de ingen andre løsninger enn å ty til våpen. 15. april 2023 ble det første skuddet avfyrt. Fra da og til i dag har det blitt en ufattelig humanitær krise hvor over 25 millioner mennesker er anslått til å ha behov for humanitær hjelp. Inflasjonen er hinsides. Alle kilder til mat og inntekt er bombet. Sulten er gjennomgående i landet bestående av så utrolig mange mennesker. Krigsforbrytelser som tortur, mishandling, henrettelser og voldtekter blir brukt som aktive midler i krigen. Over ubegripelige 1 millioner mennesker er drept, og flere millioner har dødd av ringvirkningene til krigen, slik som sult. 

Denne krisen og krigen pågår mens du leser denne oppsummeringen. Mediebildet er likevel sentrert på helt andre ting. Dette bunner nok i flere faktorer. Én av disse er at det skjer omfattende og grusomme konflikter andre steder i verden. Imidlertid er dessverre neglisjering av afrikanske konflikter, kriser og kriger gjentakende i mediebildet. Én annen faktor er at det er unikt lite innsyn i landet. I Sudan er det få journalister som enda lever, og det er ingen som slepper inn. Internett og strøm er stort sett kuttet ut. Mengden militære som er til stede og spioner gjør det omtrent umulig å vise verden hva som skjer.

Sudans historie er preget av mye uro og konflikter. Man kan se at dagens konflikt har et omfattende bakteppe av maktmisbruk og konflikter med etniske, økonomiske og religiøse motiver. Med lite mediedekning har store deler av den vestlige verden neglisjert denne humanitære krisen. At Amnesty International og flere andre veldedige organisasjoner løfter tematikken på dagsordenen i disse dager er derfor unikt viktig for å gjøre oss bevisste og for å skape motstand.

All informasjon i denne artikkelen er hentet fra FN (forente nasjoner) sine hjemmesider, uttalelser fra NRKs Afrika korrespondent Vegard Tjørholm, filmskaper Hind Meddebs opplevelser fra å dokumentere i Sudan i fra perioden 2019 til 2021 (Sudan; remember us) og fra i boken «The History Of The Sudan: From The Coming Of Islam To The Present Day» skrevet av P.M. HOLT og M. W. DALY ved Universitet i London.